Nå er det lenge, lenge siden sist. Det er kanskje fordi jeg skriver ting på den andre bloggen min i stedet for. Den er liksom litt mer privat, og når Dea skal skrive blogg, må hun være personlig. Det er også grunnen til at jeg ikke poster link her. De som kjenner meg best finner den nok uansett.
Det er absolutt ingenting å gjøre på skolen nå for tiden. Vi har to timer i dag, to dramatimer, som egentlig bare består av å leke litt og å få igjen karakterene for drama I og drama II. Sånn kommer det til å være fremover. Hvis jeg ikke kommer opp i muntlig, da. Da blir det tre dager med sprengjobbing. Men det gjør meg ikke så mye, så lenge jeg slipper å komme opp i matte. Da tror jeg kanskje at jeg skal dø.
Men jeg slapp matte skriftlig, og jeg slapp tverrfaglig. Det er fint. Det liker vi.
Noen karakterer har vi fått igjen, og Dea har fire seksere. Hvor sært er det? Jeg gjør ingenting – nada – og likevel får jeg gode karakterer. Sekser i musikk, sekser i norsk muntlig, sekser i engelsk, sekser i drama studieretningsfag, femmer i norsk skriftlig, firer i spansk og treer i matte. Slettes ikke verst, det? Håper på femmer i de to andre dramafagene, med et ørlite ønske om sekser. Og femmer i samfunnslære, femmer i gym (hvis jeg er heldig. Men det blir nok firer).
Vi får se. Jeg er egentlig imot karakterer. Og mye på denne skolen går på trynefaktor. Stygge, stygge.
Siden jeg er den jeg er, avslutter jeg med en sangtekst. Kake til den som gjetter hvilken sang det er snakk om.
I heard there was a secret chord
That david played and it pleased the lord
But you don’t really care for music, do you
Well it goes like this the fourth, the fifth
The minor fall and the major lift
The baffled king composing hallelujah
Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelujah ….
Well your faith was strong but you needed proof
You saw her bathing on the roof
Her beauty and the moonlight overthrew you
She tied you to her kitchen chair
She broke your throne and she cut your hair
And from your lips she drew the hallelujah
Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelujah …. .
Baby i’ve been here before
I’ve seen this room and i’ve walked this floor
I used to live alone before i knew you
I’ve seen your flag on the marble arch
But love is not a victory march
It’s a cold and it’s a broken hallelujah
Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelujah ….
Well there was a time when you let me know
What’s really going on below
But now you never show that to me do you
But remember when i moved in you
And the holy dove was moving too
And every breath we drew was hallelujah
Well, maybe there’s a god above
But all i’ve ever learned from love
Was how to shoot somebody who outdrew you
It’s not a cry that you hear at night
It’s not somebody who’s seen the light
It’s a cold and it’s a broken hallelujah
Hallelujah, hallelujah, hallelujah, hallelujah ….
juni 9, 2005 at 12:10 pm
Vi gjør ikke så mye mer vi heller. Bare i fysikk. Men du er jo utrolig flink. Jeg er seriøst imponert.
Visste du forresten at den også er covret av John Cale?
juni 9, 2005 at 2:39 pm
Og det ble to seksere til, i drama! *danse*
NOEN skylder Dea penger for alle de sekserne. Og med sekserne jeg har fått i det siste på innleveringer og sånt, så er mormors gjeld oppe i 900 kr. Lurer kanskje på om jeg skal ha dårlig samvittighet.
Jeg har ikke hørt noe av John Cale. Og Jeff Buckley er best uansett.
juni 9, 2005 at 2:57 pm
Men hulouuu…Leonard Cohen sin er jo finest! (ikke si noe på det, folka, runa vokste opp med den
juni 9, 2005 at 9:27 pm
Okei da. Jeff Buckley og Leonard Cohen er vel like gode på den.
Men at det er verdens fineste sang, er vel ikke til å se bort ifra:)
juni 10, 2005 at 9:37 am
Jo, visst pokker er det til å se langt bort fra. Enhver som har hørt noe signert Will Oldham (Bonnie “Prince” Billy) eller Sam Beam (Iron & Wine), for eksempel, vil straks se langt bort fra det. Andre som viser seg som kandidater til å ha skrevet “verdens fineste sang” er Elliott Smith, Nick Drake, Vertical Horizon, Thomas Dybdahl og også Queen, Dream Theater, Joachim Nielsen (bedre kjent som Jokke), Modest Mouse (skyld på tetonerne, dere), Belle & Sebastian og SoaD, for ikke å glemme min egen lille helt Captain Democracy (Sad Song #1 jeg først og fremst tenker på). Men altså ikke “Hallelujah”. Ikke “Hurt” heller, for den del, selv om den også er fin.
Ble mye ukjent her. Men det ukjente er ofte det beste.
Men for all del, en fin sang, dog ganske oppskrytt.
juni 10, 2005 at 7:00 pm
Så er det da en gang sånn at musikk er personlig. Noe som virker som verdens fineste sang for MEG, er ikke nødvendigvis det for DEG. Det skal respekteres, og aksept overfor annen musikksmak enn deg selv skal absolutt forekomme.
juni 10, 2005 at 8:49 pm
*sigh*
Jada, jeg vet det, jeg vet det. Men med den holdningen blir det jo møkka kjedelig å diskutere musikk overhodet. Gjesp.
juli 7, 2005 at 12:01 am
Og forresten, jeg er i kveruleringshumør. Det er jo DU som skriver “Men at det er verdens fineste sang, er vel ikke til å se bort ifra”. Dette fremstiller jo ditt syn som fasiten.
desember 2, 2005 at 5:00 pm
*hvisketiskeFLAMEWARHOWAHAHAHAHHAHAHAAAHAAhviske*